Bildet: – GIVAS er totalleverandør av vann- og avløpstjenester i de fire kommunene Grue, Kongsvinger, Nord-Odal og Eidskog. Med denne modellen kan vann- og avløp heves til en forretningsmessig bedrift der vi er spesialister nettopp på vann og avløp, sier daglig leder i Nedre Romerike Vannverk IKS og Nedre Romerike Avløpsselskap IKS, Thomes Trømborg. Foto: Odd Borgestrand
Tiden er inne for større og mer slagkraftige organisasjoner som tar et helhetlig ansvar for vann- og avløpstjenestene helt fram til abonnentene. Samtidig må det komme klare føringer på hvem som har det økonomiske ansvaret når ting går galt. Det mener en av nestorene i norsk vannbransje, sivilingeniør Christen Ræstad.
I Norge er det kun to organisasjoner som har denne rollen. Det er GIVAS i Kongsvingerregionen og nyetablerte VIVA i Lier, Røyken og Hurum. De andre er engros-selskaper som leverer drikkevann til kommuner og som håndterer avløp fra kommunene til rensing. I Sverige er det i dag 25 regionale selskaper med totalansvar. Danskene har også organisert seg på tilsvarende måte.
-Det er helt åpenbart nødvendig å gjøre det samme i Norge, uavhengig av kommunereformen.
Vi snakker om en helhetlig innsats med økt profesjonalisering. Kommuner med gode resultater har dyktige fagfolk, kontinuitet over lang tid, grundig dokumentasjon og gode planer som politikerne gir sin tilslutning til. Det er kun i de minste kommunene politikerne tar en uheldig detaljstyring av anskaffelser som gjør at det bærer galt av sted, mener Ræstad.
Det er stor enighet i norsk vannbransje at større enheter er veien å gå, uavhengig av den kommende kommunereformen. Ræstad mener mer enn halvparten av norske kommuner ikke har de nødvendige rammer for å løse sine utfordringer på dette feltet. Samtidig er det mange kommuner med rundt 10-20 tusen innbyggere som gjør en formidabel innsats. Ræstad trekker fram Nedre Eiker kommuner som et forbilde for de små og mellomstore kommunene. Denne kommunen er blitt meget god på klimatilpasning og overvann etter besøket av «Frida» i august 2012, med skader for 350 millioner kroner. Her er det mye kompetanse å hente for andre kommuner, mener han.
Infrastruktur i ett departementet
Ræstad har ved flere anledninger fremmet forslag om et eget Infrastrukturdepartement, og gjentar det nok en gang.
-Samferdselsdepartementet har ansvaret for mye av vår nasjonale infrastruktur. Mye av vann- og avløpsnettet ligger også knyttet opp mot veinettet. Derfor er det naturlig at Samferdselsdepartementet blir vårt nye Infrastrukturdepartement, mener Christen Ræstad.
-Vi skal la Helse- og omsorgsdepartementet fortsatt håndtere drikkevann. Drikkevannsforskriften har liten innvirkning på ledningsnettet, men det er ingen som tar seg av de overordnede spørsmålene om hvor ledningene skal legges og hvordan, enten det dreier seg om vann eller avløp. Dette er det i stor grad veimyndighetene som må håndtere. Vi må også bruke våre veier som vannveier. I byene har vi ingen andre muligheter. Infrastrukturdepartementet må komme, og dette departementet må få i oppgave å håndtere infrastrukturen også i norsk VA-sektor, sier Ræstad.
Renseanleggene er fortsatt miljøanlegg og bør derfor ligge under miljømyndighetene. Det er på tide å få orden på infrastruktursystemet, for det er der investeringsbehovet i milliardklassen ligger, mener han.
Framtidas helhetsmodell.
Daglig leder i Nedre Romerike Vannverk IKS og Nedre Romerike Avløpsselskap IKS, Thomes Trømborg, kom fra stillingen som daglig leder i GIVAS, før han tok over sjefsstolen i NRVA tidligere i år. GIVAS er totalleverandør av vann- og avløpstjenester i de fire kommunene Grue, Kongsvinger, Nord-Odal og Eidskog. Selskapet ble etablert i januar 2006 og eier og drifter alle offentlige vann- og avløpsanlegg i de fire kommunene. GIVAS har overtatt alle oppgaver tilknyttet drift, utvikling og myndighetsutøvelse innenfor disse områdene.
GIVAS har tatt mål av seg å være Glåmdalregionens naturlige kompetansesenter innen vann- og avløp. Vann- og avløpsanleggene i regionen skal være av en så god kvalitet at de skal komme framtidige generasjoner til gode. Dette innebærer at selskapet til enhver tid vurderer ledningsnettets og anleggenes beskaffenhet. Selskapet planlegger nyanlegg og rehabilitering opp mot de behov som foreligger, samt de til enhver tid gjeldende krav myndighetene stiller. Politikernes innflytelse er fortsatt tilstede som kommunale eiere av selskapet.
– Jeg mener GIVAS-modellen prinsipielt er eneste rette måte å drive på. Vi kan da heve vann- og avløp til et forretningsmessig bedrift der vi er spesialister nettopp på dette feltet. Vi kan jobbe på tvers av kommunegrenser og få en god synergieffekt. Vi kan skape enda mer spennende arbeidsplasser og knytte til oss de beste fagfolkene i et felles kompetansesenter, sier Trømborg.
Med denne modellen vil abonnentene i en hel region kun ha èn part å forholde seg til. Det er store gevinster å hente også ved interkommunal drift og investeringer på ledningsnettet. Vi ser at de små kommunene har store utfordringer på grunn av spredt befolkning. Med en helhetsmodell blir hele nettet sett under ett. Det blir enklere å administrere og man tar fornyingsprosessen der behovet er størst, enten det gjelder ledningsnett, vannbehandlings- eller renseanlegg. Dette både til nytte og glede for alle i den aktuelle regionen, sier Trømborg som foreløpig ikke har tatt opp denne problemstillingen med sitt styre eller representantskap i Nedre Romerike. Derfor uttaler han seg på et generelt grunnlag.
Ikke avhengig av kommunereform
Trømborg mener norsk vannbransje ikke er avhengig av en kommunereform.
-Det handler om å forstå samfunnsnytten, og dermed kan vannbransjen fornye seg uavhengig av kommunereformen. Vann og avløpsselskaper er sterke kompetansesentra som får mer ut av hver krone dersom man fjerner kommunegrenser.
En vittig sjel har en gang sagt at infrastruktur er for viktig til at lokalpolitikere bør håndtere det. De politiske interessene overskygger ofte det som ligger i faget. Vi må ha en langsiktig horisont og forberede oss på de utfordringene som ligger 20-30 år fram i tid. Det har vi i NRVA allerede gjort gjennom en egen studio for forventet situasjon i 2040.
Det er en grunn til at kraftbransjen har slått seg sammen til større enheter. Det samme har en rekke kommuner gjort innen renovasjon. Det er ingen grunn til å vente lenger, mener han.
Plassering av ansvar
Når store selskaper skal forvalte verdiene i vannbransjen må det også komme en avklaring på hvor ansvaret skal ligge når ting går galt. I dag er det abonnentene som betaler regningen også når et selskap blir ilagt bøter. Christen Ræstad mener det er god grunn til å se på de prinsipielle sidene av dette.
En forurensingssak som det er naturlig å trekke fram var utslipp av 125 kilo ammoniakk i Sandvikselven i Bærum i 2005. Her ble selskapet Teknotherm dømt til å betale en bot på 1,2 millioner kroner. Saken gikk helt til Høyesterett. En ansatt ble også idømt en betinget fengselsstraff. Oslo kommune vedtok til slutt en bot på fire millioner kroner etter at 6.000 liter klor lekket ut fra Oset renseanlegg i oktober 2011.
I Østersund i Sverige ble 27.000 mennesker syke på grunn av en vannbåren parasott-epidemi. Kommunen fikk en foretaksbot på 8 millioner kroner. Den regningen ble videresendt til abonnentene som fikk et tillegg i vannregningen på 300 kroner i året.
Alle foretaksbøter går ut til abonnentene. Spørsmålet er om slike bøter bør gå på ledelsen i et selskap.
-I offentlig forvaltning blir du sjelden ansvarliggjort selv om du opptrer uansvarlig.
Disse dommene får norsk vannbransje til å våkne, og det er viktig, mener Christen Ræstad.