Kompetanse er ferskvare

Rekruttering og kompetanse har vært nøkkelord for ledelsen i Maskinentreprenørenes Forbund, MEF, i mange år, og kompetansesjef Fred Arild Gyldenås har vært en intern pådriver for å få nettopp bevissthet rundt kompetanse på agendaen. Han er mer enn tydelig på at kompetansefeltet aldri må undervurderes.
Han ser dette i lys av den formidable veksten som er forventet i anleggsbransjen i Norge de neste årene.  Det bygges som aldri før og små og store maskinentreprenører vil få formidable oppgaver spesielt innen infrastruktur.
Da var det på høy tid at Maskinentreprenørenes Forbund også la inn et eget kompetanse-seminar under årets Arctic Entrepreneur. Ledelsen i MEF er tydelig på at det er viktig med et utdanningssystem som både er attraktivt for elevene og best mulig tilpasset bedriftenes behov.

Bruk av simulator
Gyldenås ønsker nå at simulatortrening skal bli en mer naturlig del av undervisningen også i MEF-regi. Den teknologiske utviklingen går så fort at simulatortrening bør brukes som et supplement til skoleverket, mener han.
-Dette er kostnadsbesparende og miljøbesparende. En simulator er tilgjengelig til alle døgnets tider uten at det nødvendigvis må være en lærer tilstede. Bruk av simulator vil også være et spennende verktøy for lærere som kan utfordre sine elever med egenproduserte oppgaver.
Gyldenås mener simulatortrening i første omgang bør benyttes innen maskinopplæringen, men kan senere utvikles videre til en rekke andre fagområder. Arbeidsvarsling kan være et interessant felt å teste ut, mener han.
-Med en simulator kan vi legge inn utfordrende oppgaver som er vanskelig å gjennomføre i det praktiske liv. Lærerne kan teste kjøreferdighetene på en svært realistisk måte med de simulator-programmene som i dag er tilgjengelig på det norske markedet.  Dette verktøyet må vi bare ta i bruk, selv om det ikke lukter diesel i simulator-rommet, sier kompetansesjefen med et smil.
Ressursmangel i skolen

Gyldenås registrerer at en del skoler sliter med å tilby sine elever nok maskintimer. Det handler rett og slett om knapphet på ressurser i skoleverket.

-Dersom vi kan finne en god løsning på samarbeid mellom næringsliv og skole med tanke på finansiering av simulatorer vil dette være verdifullt for yrkesopplæringen, sier Gyldenås.

En fysisk maskin koster betydelig mer enn en simulator, og de som har gått til innkjøp av simulatorer bruker dem både for sine lærlinger, men også som relevant etterutdanning for sine maskinførere.
En simulator med relevant programvare koster i dag nærmere en halv million kroner. Selv om det er en betydelig kostnad mener Gyldenås at flere bedrifter og skoler kan ha nytte og glede av å gå sammen om en felles investering.  Det betyr at lokale entreprenører kommer tettere på skoleverket og elevene kommer også tettere på sine potensielle arbeidsgivere når utdanningen er fullført. På den måten kan en simulator indirekte også bli et rekrutteringsverktøy.

Et arbeidsmiljø
To eller tre simulatorer kan settes inn i et arbeidsmiljø slik at det blir et realistisk samarbeid mellom ulike maskinførere på et anlegg.
-Vi har 17 regionale kompetansesentre rundt om i landet, og min visjon er at bransjen og skolene kan samarbeide for å styrke fagopplæringa. Det vil bli en vinn-vinn situasjon slik jeg ser det. Et viktig moment innenfor kunnskapsløftet var samarbeid mellom næringsliv og skole. Dessverre avhenger dette i stor grad av enkeltpersoners engasjement. Nå arbeider MEF for at dette skal bli en del av samfunnskontrakten. Det er viktig at vi nå etablerer gode møteplasser mellom skole og næringsliv i yrkesutdanningen, sier Gyldenås.
Gyldenås understreker at en simulator i seg selv ikke løser rekrutteringsbehovet for anleggsbransjen. Han er tydelig på at MEF må «vise seg fram» og framstå som attraktiv for ungdom som har en praktisk tilnærming på sitt utdanningsløp.

Viktig med fagbrev
MEF arbeider nå med utfordringene rundt fagbrev for ulike yrkesgrupper innen maskinentreprenørfagene. Faglig råd for bygg- og anleggsteknikk (FRBA) jobber med å utvikle kvaliteten i bygg- og anleggsfagene på videregående nivå. Rådet vil også se på hvordan de skal få til det ønskede kompetanseløftet for de mange ufaglærte som i dag arbeider i bransjen.
Det er ventet at rådet skal gi noen signaler i mars måned. Det er et ønske om mulighet for fordyping i ulike områder, eksempelvis fjellsikring, borerigg eller spunt og pele.  Rådet har ikke klart å enes om hva fagbrevene skal hete. MEF ønsker et fagbrev innen anleggsteknikk med fordyping eksempelvis innen vann og avløp, maskinfører, fjellsikring, tunell og andre fagområder. Dette åpner for at det blir mulig å ta inn nye spesialområder som bedriftene melder inn som behov de neste 10-15 årene.
-Det er viktig at de som sitter på spesialkompetanse fortjener et offentlig godkjent fagbrev. Det blir også lettere for bedrifter å hente inn denne spisskompetansen, mener Gyldenås.

Kompetansesenter
MEF har foreløpig ikke hatt ressurser til å engasjere seg i forprosjektet med et kompetansesenter for ledningsteknologi tilknyttet NMBU på Ås. Gyldenås er tydelig på at dette ikke handler om en nedprioritering av VA-faget innen MEF, men mer om mangel på folk internt til å følge opp flere gode prosjekter.
-Anleggsbransjen må i større grad enes om hvilke behov vi har på de ulike nivåene. Det gjelder utdanningsløpet fra videregående skole til universitet. Vi har for dårlig struktur på dette arbeidet i dag, innser kompetansesjefen i MEF.
-Slik det fungerer i dag utarbeider den enkelte skole sine planer ut fra hva de mener bransjen har behov for. Noen av skolene har god dialog med næringslivet, men vi ser at modulene er forskjellig fra skole til skole. Her er det behov for en sterkere samordning mellom lærestedene, mener Gyldenås. Igjen er det et spørsmål om ressurser. MEF skal dekke mange felt, og jeg er godt fornøyd med det økte fokuset på utdanning og rekruttering.
-Det er formidable oppgaver som venter oss, og vi må ikke glemme at kompetanse er ferskvare, gjentar han.